Print this page

Gamle bilder forteller - fra årsskriftet 2015

Om du klikker på et bilde, vil det åpne seg i en større utgave slik at det kan studeres bedre.  For å se neste bilde må du klikke deg tilbake med tilbakepila i nettleseren, slik at du kan gå videre.


Det gamle hovedhuset på prestegården i Heddal, bygd 1899-1902 da Conrad Henrik Krohn (1853-1929) var sokneprest (1898-1909). Krohn var gift 2 ganger, og personene på verandaen og på plenen foran er mest sannsynlig fam. Krohn og evt. tjenestefolk. De flyttet inn i det nye huset i 1902, etter at de hadde bodd på Gvålen mens huset var under bygging. Dessverre brant huset natten mellom 2. og 3. mai 1930 og alt kirkesølvet, som ble oppbevart i prestegården, ble ødelagt. Det var Spenning som var sokneprest på den tiden. Den nye prestegården stod klar til innflytting desember 1931. Heddal bondekvinnelag skaffet nytt kirkesølv og messehagel etter brannen.


 

Conrad Henrik Krohn (1853-1929) var sokneprest i Heddal fra 1898 til 1909. Han var første gang gift med Bolette Christiane Wilhelmine Riiser (1853-1892). Mens de bodde i Tinn, der Krohn var prest, døde Bolette Krohn, og hun er gravlagt ved Atrå kirke, rett ved Tinn prestegård. De hadde 3 barn: Jakob Johan f. 1880, Conrad Wilhelm f. 1882, Aslaug f. 1888.
Andre gang var Krohn gift med Hanna Marie Jørgensen (1872-1962), og i 1898 kom de til Heddal. De hadde barna Sigvald f. 1896, Erling f. 1898, Hanna Wilhelmine f. 1900, Ludolf Johan f. 1903 og Dag Roald f. 1905.

Etter at Krohn var prest i Heddal, reiste han som til Kristiansand, som stiftsprost. Der finner vi familien i 1910. Hanna Marie og C.H. Krohn er begge gravlagt i Bragernes, der han sluttet sin prestegjerning.


Torvet på Notodden. Vi kjenner igjen Teledølens gård (Heglandgården) og Apoteket, samt bebyggelsen på Villamoen. Bildet er trolig tatt etter 1913, da postkontoret, som hadde vært i Teledølens gård siden 1907, må ha flyttet til O. Nissensgate. Et gravfølge krysser det uferdige torvet, som ble påbegynt våren 1913. Vi ser en opparbeidet firkant av stein der sentrum av Torvet er nå. Bakerst i bildet ligger det mye stein i en stor haug, og vi ser menn som jobber der.

"Parti av Storgaten sept. 1922". Vi ser Furuheim hotel, der Rallarparken er i dag, og den lille kiosken på plassen utenfor dagens Kiwi. Bakerst i bildet ligger Central Hotel. Furuheim hotel ble bygd i 1878-1879, og tatt i bruk av Joh. G. Thomassen som tidligere hadde drevet skysstasjon og landhandel ved Ramberghjørnet. På dette hotellet har både kong Oscar II, som etter sigende skal ha vært opphavsmannen til navnet Furuheim, og Sam Eyde bodd. Sam Eyde signerte gjesteboken her den 14. juli 1884, da han bodde på hotellet under et av sine første besøk i Hitterdal.

"Notoddens Apothek" med torghandel i framgrunnen. Vi ser at Doktor E. Strømme har kontor i 2. etasje i apotekgården, og mellom apoteket og Notodden Teater lå "Theatercafeen". Bildet må være tatt etter 1914, da teateret ble bygd det året.

En av de første "bussene" til "Øst-Telemarkens Automobil-selskab". Bak gardina i vinduet følger ei dame spent med på det som foregår utenfor. Bilen er en Unic, en fransk biltype som var  populær som rutebil i buss-selskapenes barndom. ØTA ble etablert i 1908, og var det tredje buss-selskapet som ble startet her i landet.

Reservestasjonen "Svælgfos II" fotografert 21. juli 1924. Denne stasjonen ble bygd i årene 1909-1913, og lå litt nedenfor Svælgfos I, som kanskje er mest kjent av de to. I likhet med sistnevnte ble også denne revet. Svælgfos II - på folkemunne kalt Toer'n - fikk vann gjennom ei 450 meter lang rørgate bestående av to rør som gikk i dagen fra felles inntaksdam med Svælgfos I og ned til stasjonen. Stasjonens første aggregat ble satt i drift i 1913, det andre i 1915. Bak kraftstasjonen skimtes lynavlederhuset, som er en del av Verdensarven. (Kilde: Norske kraftverker, Teknisk Ukeblads Forlag 1954)

Under bygginga av "Svelgfos I" (1905-1907) ble det for å få fram det tunge utstyret bygd en taubane over juvet med 155 m spenn som kunne ta en last på 15 tonn. Med denne taubanen ble utstyret transportert over til fjellbrinken rett over kraftstasjonen der det var montert en svingkran for å heise utstyret videre ned til byggeplassen i juvet.

Svelgfoss. Før bygginga av kraftstasjonen på Svelgfoss måtte det bygges en rekke bygninger, som beboelseshus, arbeidsbrakker, spisemesser, oppsynsmannsboliger, kontorbygning, funksjonærboliger m.m. Det ble anlagt egen vannledning, og ledninger for lys og kraft måtte på plass. Et helt lite samfunn vokste på starten av forrige århundre fram i rekordfart på moen ovenfor Svelgfossjuvet.