Print this page

Den store industrireisinga

På hver side av dampskipsbrygga fra 1876 i nordenden av Heddalsvannet ble de store industri gigantene etablert. Tinfos konsernet ervervet sine tomtearealer på vestre side av brygga. Bedriften hadde behov for kraft til sagbruket og tresliperiet oppe ved Tinnefossen og nede ved Heddalsvannet lå Notodden Calsium-Carbidfabrikk. Tinfos Kraftstasjonen I oppe ved Tinnefossen var ferdig i 1901. Denne skulle komme til og bety mye for Notodden og Norges videre utvikling.


Dampskipsbrygga slik den så ut i 1890. Hotell Victoria til venstre. Dette ble kjøpt av Hydro i 1904 og ble tatt i bruk som administrasjonsbygg. Til høyre for brygga ser en plassene Notodden og Teksten.

Kraftleveranse
Rundt århundreskiftet var det kappløp blant vitenskapsmenn om å fremstille nitrogen produkter syntetisk av luftens frie nitrogen. Ved et tilfeldig møte mellom professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde forteller Birkeland at han har funnet opp en metode til utvinning av kvelstoffet i luften. Oppfinnelsen var avhengig av mye strøm. Eyde fikk kontakt med Ole H. Holta som var villig til å overføre 2000 HK strøm til forsøksfabrikken.
Den ble bygd ved dampskipsbrygga østre side der Eyde hadde ervervet tomtearealer.
Dette la grunnlaget for industrigiganten Norsk Hydro, grunnlagt på Notodden 2.desember 1905.

Stor trafikk sjøveien
Til industrioppbygningen her måtte en ha store mengder varer og gods. Dette medførte mer trafikk over Heddalsvannet. Brygger og kaianlegg med kraner ble anlagt. Lastebåter og lektere kom daglig for lossing ved hydrobryggene.
Etableringen av Hydro på Rjukan medførte at store og små kolli måtte inn Vestfjorddalen. Tinnosbanen ble bygget fra vannkanten ved Heddalsvannet og opp til Tinnoset og var ferdig i 1909. Transport videre over Tinnsjøen mellom Tinnoset og Mæl og jernbanestrekningen fra Mæl til Rjukan var klar samme år.

På hydroområdet på Notodden ble Jernbanebrygga anlagt, kalt Rjukanbrygga. Dette var omlastningshavnen for alt som skulle til og fra Rjukan. Norsk Hydro bygde sin utskipningshavn ved Menstad i 1908 for Notodden og Rjukan. Mellom Notodden og Menstad gikk lektertransport og lastebåter fram til 1917 da jernbanen var ferdig frem til Borgestad.Transporten ble utført av Norsk Transportaktieselskap som sto for transporten Rjukan - Notodden - Menstad.


Hydros kaianlegg.  Rjukanbrygga fremst til høyre i bildet. Bildet er fra ca.1915 tatt av Wilse.

Ved bryggeanlegget til Notodden Salpeterfabrikker lå det til enhver tid båter og lektere for lossing og lastig. Norsk Transportaktieselskap hadde slepebåter og lektere til denne transporten mellom Menstad og Notodden.

Slepebåter

Slepebåten DS Salpeter på Heddalsvannet 1915. Foto: Wilse.

DS Salpeter som den største på 98 brt, DS Svælgfos på 71 brt og den lille båten Pluggen med kun 16 hk. Salpeter slepte mellom Notodden og Løveid, mens Svælgfos tok slepet videre ned til Menstad. Pluggen holdt orden på lekterne ved kaianleggene på Notodden.
Flåten bestod også av tankbåtene Syre I og Syre II. Videre var det 54 lektere av ulik størrelse med lastekapasitet fra 110 til 245 tonn. I perioder leide selskapet inn ekstra slepekraft.

Notodden Salpeterfabrikker 1930. Ved kommunebrygga ligger DS Victoria og en slepebåt. (Hydro bilde)

Hydroparken 2012. De gamle trebryggene forsvant midt 1950 tallet, området mot Heddalsvannet ble fylt ut og steinsatt med granittstein fra de gamle syretårna. Det er bare brygga ut for bygg 90 som står igjen. (Foto Arne Karlsen)