Print this page

Fløtingsanordninger i Føllsjå og Fulldøla

Reguleringsdam

Helt siden 1600 tallet har det vært en eller annen form for fløtingsdam i Føllsjå hevder J.Hallesby i sin bok Telemark brukseierforening gjennom 50 år. For å få nok vannføring i elva måtte en samle vann som så kunne slippes ut under fløting. Det har nok blitt bygd og rivd mange dammer opp gjennom årene ved Follsjøs utløp.  Den første som er omtalt skriftlig er fra slutten av 1700 tallet og står omtalt i et rettsdokument fra en rettssak om bygging av ny dam og skadene den ville gjøre. I 1863 ble det bygd en ny dam av tømmer som sto i 21 år, da ble nok en ny dam bygd.  Denne beskrives på denne måten av Fløtingsinspektør Borchgrevink da han var på befaring i Tinnvassdraget i forbindelse med at Skiensvassdragets fellesfløtningsforening skulle overta alle fløtningsanlegg i vassdraget. ... "Ved Fuldølens utløp af Fuldsjø er oppført en Dam, ca 80 fod lang, ca 10 fod høi og omtrent 16 fod bred, i to Afsatser.  Dammen er bygd af Træ, er fyldt med Sten og står på Fjeld, har 6 luger og et Tømmerløb.  Den er to Aar gammel og i god stand.

Fløtningsinspektørens beretning er fra 1886, ergo er dammen satt opp i 1884. I 1887 ble denne dammen forandra noe, bl.a. ble det lagt på en ny stokk så vannterskelen ble noe høyere. Denne dammen var bygd som fløtingsdam, men på slutten når renna ble tatt i bruk (i 1891) ble den kun brukt som reguleringsdam.  Den dammen som står her i dag sto ferdig i 1913 og er kun reguleringsdam, den er bygd 8 meter lengre tilbake og er av stein og betong.  Dammen har 8 tappeluker av stål som manøvreres med håndvinsjer.

Fløtingsdam

Ca. 200 meter Nord-vest for hoveddammen ligger fløtingsdammen eller Mølledammen. Før tømmerrenna kom, var det en liten dam her som hadde utløp for møllene som låg et stykke ned i Mølleløpet. Den var bygd i 1878. I den tidligere omtalte beretningen til Borcgrevink står det følgende: ... " Tæt ved Hoveddammen er det en liten Mølledam, ligeledes oppføret og vedlikeholdt af Fløtninigsdisponenterne, ca 36 Fod lang og på det høyeste 8 fod, af træ, og Stenfyldt. Dammen står ikke på Fjeld, den har Lugeaabning for Vand til de nedenforliggende Møller. Den er 7 a 8 aar gammel og i nogenlunde god stand.. " I 1890 ble det i forbindelse med bygging av renne satt opp ny dam her, alle de nevnte dammer var bygd av tømmer.  Den nåværende dam ble bygd i 1920 og er av stein/betong, har utløp for sag, møller og renne.

Tømmerrenne

Den første tømmerrenna ble bygd i 1890 av Fellesfløterforeningen. I D. Cappelens bok Skiensvassdragets fellesfløtningsforening gjennom 50 år står det lister og budsjett over arbeider som skulle utføres i Tinnvassdraget, står det:

... " I Fuldølen bygges i øvre ende for at undgaa en del stygge fosser og juv en 530 m. lang rende af træ med inntagsdam for kr. 7384,86 samtidlig bygges 7 sjermer for kr kr. 2150,82...".  Gjennom de 80 år renna har vært i bruk har den blitt utbedra flere ganger. I 1908 ble det gjort en større ombygging, bl.a. ble den retta opp, prislapp kr 2400,-

Den nåværende renna er 475 m lang og har et fall på 45 m og er bygd i kreosotimpregnert plank.

Fløtingshusvære

Fløtningshytta er bygd i 1875. I den tidligere omtalte beretningen fra Borchgrevink står det dette om denne hytta:

... "Ved hoveddammen er en Stue for Brøtningsfolkene i et rum, 20 Fod lang 18 Fod bred, ca. 11 aar gammel, daarligt Tag uden Tagstene "...

Hytten verdsettes til kr.400.- Senere ble denne hytta bygd på for å huse "fintfolk" som inspektører og direktører når de med sine fruer var på befaring i vassdraget

Sambandsutstyr

Under fløting var det viktig å ha forbindelse mellom fløterne på dammen og de som var nedover i elva, dette for å holde tilbake vann og tømmer om det begynte å floke seg nede i elva. I tidligere tider var det nok apostlenes hester som var sambandet, gjerne ungdommer blei satt til å springe med beskjeder.  Kanskje det var datidens sommerjobb?  I 1904 ble det oppretta telefonforbindelse mellom dammen og fløterne i Høsjåjuvet, dette var et stort framskritt som letta arbeidet betraktelig.  Det var også oppretta en provisorisk varslingsanordning fra "Rænnekjeften" og til dammen, dette var en ståltråd som enda opp i ei bjølle på dammen og som en kunne varsle med om det oppsto skader på renna eller andre problemer oppsto.

Fløtingsanordninger i Fulldøla

Nedover i elva fins det ca. 20 forskjellige anordninger for å lede tømmeret nedover elva.  Dette er for det meste skjermer (skådammer) av stein som er kledd med tømmer, men det er også noen av betong nederst i elva. Videre er det løftedammer for å lede tømmeret over vanskelige partier og terskler for å heve vannstanden i rolige partier av elva.  En av de største løftedammene ligger i Hellemstulhålet.

Det fantes også bruer av tømmer som ble kalt "skotbro"  Ellers er det utført mye sprengningsarbeider i elveleiet.
Det er et anselig arbeid som er lagt ned for å gjøre elva fløtbar, spesielt skådammene av stein må ha vært et blodslit.

Etter alle disse forbedringene ble Fulldøla betegnet som en god elv å fløte i. G. Seteren skriver i sin bok "beskrivelse af Skiens vassdrag " følgende: ... "Foldøla brækker så godt som ikke"

Fløtingsanordninger i Follsjø

Det var ikke så mange faste fløtningsanordninger i selve Follsjø.  Av det som fantes var de faste stedene "testene" ble festa, det kunne være lagelige plasserte tre eller bolter som var festa i fjell.  Det var 18-20 faste steder rundt Follsjø dette fantes.  Etter at vinsjbåten kom i 50 åra ble det senka ned bunnfester, dette var ankerpunkter som vinsjvaieren ble festa i. Disse ankerpunktene besto av en flåte av tømmer som var ankra opp i bunnen. I disse punktene ble vinsjbåtens vaier festa og så vinsja en soppene etappevis framover mot dammen. 4 steder i Follsjø var det slike fester, et utenfor Neset, to mellom Jonrud og Skjærodden og et utenfor Buøya. (se kart) Det fantes også et slikt feste utenfor Dambukta den gang flåter ble brukt i fløtningen.  Disse festene ble også kalt "krampelense" Ved Vesledam var det "vandringer" å gå på når en stakk på i renna, det samme var det i Løken ved Vassbotten, dette var flytende gangbroer som gjorde det lettvint å komme seg utover vannet uten å bruke båt.  Det var også en håndvinsj ved Vesledam som blei brukt til å vinsje inn testen med når det ikke var pålandsvind.