Print this page

Grønnbyen


Notodden Historielags hus er et av mange i den såkalte Grønnbyen, en samling av hus i nedre bydel, som Norsk Hydro i sin tid bygde for arbeiderne sine. Under følger litt historikk om byggingen av Grønnbyen og fakta om husene der.

Grønnbyen ble bygd i årene 1906-1911, og husene er tegnet av arkitekt Helge E. Blix.

Planløsningen var egentlig tysk. Sam Eyde hadde tatt med seg ideen fra Tyskland. Den ble også kalt Tyskerbyen, senere Grønnbyen. Navnet Grønnbyen kommer av at alle husene var grønne fra begynnelsen. Senere fikk de forskjellige farger, slik de er i dag.

Senere, da man også bygget slike boliger på Rjukan og i Eydehavn, ble denne planløsningen
benyttet.

Utbyggingen foregikk i denne takten:

1906: Det ble reist 9 hus:
Oscar Nissensgt. 8, 10, 12 og 14
Bj. Bjørnsonsgt. 7, 9, 11 og 13
Birkelandsgt. 19
Byggmester: A.B. Aarsten (?)

1907: Det ble reist 8 hus:
Bj. Bjørnsonsgt. 10, 12, 14 og 16
Industrigt. 5, 7, 9 og 11
Byggmester: A.B. Aarsten (?)

1909: Det ble reist 4 hus:
Oscar Nissensgt. 16
Bj. Bjørnsonsft. 15 og 18
Industrigt. 13
Byggmester A.B. Aarsten

1910: Det ble reist 6 hus:
Industrigt. 4, 6, 8, 10 og 12
Byggmester: Brødrene Wormsen
Birkelandsgt. 17
Byggmester: M. Andersen

1911: Det ble reist 1 hus:
Birkelandsgt. 15
Byggmester: Haslund

Totalt 28 hus i Grønnbyen

Da Norsk Hydro solgte husene i Grønnbyen rundt 1980, tok de med en klausul i sine salgsdokumenter at ingen fikk lov til å forandre husene i Grønnbyen uten etter avtale med Byingeniørkontoret. Husene skulle utvendig tilbakeføres til den stil de hadde når de ble bygget. Området er nå vernet.

Aftenposten hadde en stor reportasje i 1907, skrevet av en kjent journalist og senere romanforfatter Øvre Richter Frich:

"Ved siden av de kjempemessige fabrikkbygninger er det innimellom trærne strødd 8 nydelige grønnmalte arbeiderboliger som lyser lang vei. Det er veritable små villaer med to leiligheter i hvert hus. Hver leilighet består av 3 stk. værelser og kjøkken. Senere blir det anledning til å få seg en haveflekk rundt disse husene, som  ville ha fylt alle med lengsel og misunnelse hvis de sto til leie ute på Bygdøy"

Boligbyggningen som Hydro stod for den gangen, ble regnet som toppen av kvalitet. Den samme planløsningen er (som nevnt lenger opp) benyttet ved utbyggingen på Rjukan (Flekkebyen) og Eydehavn.

Allerede i 1908 var Kong Haakon VII på besøk i et av husene i Grønnbyen, nemlig Bj.Bj.gt. 9, der fam. Terjesen bodde.

Hvem bodde i Grønnbyen?
Leilighetene i Grønnbyen ble tildelt fagfolk og formenn som måtte stå til disposisjon til alle døgnets tider. De hadde montert ringeklokke i leilighetene, og når den ringte, var det å kaste alt en hadde i hendene og styrte ned på fabrikken.

Fakta om Grønnbyen:

Husleie
Husleia var i 1913 kr. 16,- pr. måned for 2 rom og kjøkken.

Utleie av soverom i 2. etasje:
Under anleggstiden i perioden 1906 til omkring 1913/1915 måtte de leie ut et soverom til slusker (rallare). Det heter at det ble satt opp 4 stk. senger på dette rommet. Disse sengene ble aldri kalde. Det ble arbeidet 12 timers skift på fabrikken, så i løpet av et døgn lå det 8 personer og sov her.
Leien var kr. 2,50 for hver person inkludert kaffe om morgenen/kvelden

Johan Tokerud fortalte at hans mor, i tillegg til sin egen familie, hadde slusken som bodde der i kosten, og lappet og vasket tøyet for dem.

Mellom 1915 og 1920 var det helst familier med få barn som leide ut rom til kjente og ukjente.

Vann
Grønnbyen fikk innlagt vann i 1906. Vann til Hydro-boligene kom fra brønnen som lå der Notodden kirke står i dag. (Vann til hotellene kom fra en brønn som lå på/ved Tekstesletta). Notodden fikk vannverk i 1911 med vann fra Grotbekk.

Toalett
Fram til 1952 var det utedo plassert i uthusene, bortsett fra noen hus som hadde tørrklosett i tilbygget til huset. Ragnar Moen husker godt stanken fra utedoene som var tilsatt klorkalk.

Modernisering av husene
I 1950 og i en 10-årsperiode framover ble husene kledd og isolert utvendig. Ytterkledningen ble endret fra liggende til stående, og hjørnekassene som tidligere var malt hvite, forsvant. Fra å være grønne ble husene nå malt i forskjellige farger etter anvisning av fargekonsulent.

Modernisering innvendig begynte også på denne tiden, og i tillegg til nytt bad og vannklosett, fikk leilighetene ny kjøkkeninnredning, platekledde vegger med tapet og nytt gulvbelegg.
I 1962 ble de gamle uthusene revet og garasjer bygget.

Gatene
Husene i Industrigata, Bj. Bjørnsonsgt. og Oscar Nissensgt. er like 2-mannsboliger. Gatene ligger parallelt, med Helmers vei på utsiden mot Hydro og Birkelandsgt. inn mot byen og ned mot jernbanen. Denne gaten het Jernbanegt. fram til 1937. Til å begynne med var det også vei på baksiden av husene. Det midtre huset hadde stabbur.

Birkelandsgt. har 3 eneboliger som er helt forskjellige fra resten av husene i Grønnbyen. Notodden bad og Lasarettet hørte også til Birkelandsgt. til de ble revet på 1970-tallet.
I Industrigt. og Bj.Bj.gt. er det 10 hus, 5 på hver side av gata, mens i O. Nissensgt. er det bare 5 hus på den ene siden av gaten.

Skole
Den midtre eneboligen i Birkelandsgt. ble brukt som privatskole i ca. 3 år. Her gikk barn fra "bedrestilt" middelklasse.

Se også Norsk Hydros hjemmeside om Grønnbyen og annen boligbygging for arbeiderne her

Tekst : Ragnhild Kaste Kaasa   Foto: Ole Arvid Vassbotten


Forrige side: Historielagets hus
Neste side: Museumsleiligheten