Print this page

Hovin til Tinnsjøen

At skogene i Hovin sto for mye av tømmert som ble fløta i Tinnvassdraget vitner de mange fløtningsannordningene i Hovin om. Det finnes utallige fløteanordninger som minner oss om stor fløteaktivitet. Ved Rauadammen er det satt opp informasjonsplakater som forklarer dette inngående. Men også i andre vassdrag med nedslagsfelt i Tinnsjø blei det fløta og tømmeret blei slepa i sopper til Tinnsjødammen for videre fløting ned Tinnelva.

Den mest spektakulære rennen ved Tinnsjø er vel Gjuvsjårenna. Her kom vannet fra Gjuvsjå. Renna var ca. 1 km, og som en ser var den uhyggelig bratt. Renna ble byggd helt på slutten av 1800 tallet. Renna ble reparert og ombygd flere ganger, men i 1922 konstaterte skogforvalteren i Tinn at Gjuvsjørenna begynte å bli så råtten at det var mindre regningssvarende å benytte den.

Detalj av Gjuvsjårenna, der hvor fallet ned mot Tinnsjø begynner - og hvor renna ikke lenger er kledd med planker og bord. Her blir det altså såkalt tørrenne (ikke vannførende)  Det vil si at så lenge renna gikk i flatere terreng var den vannførende, men når den gikk ut det bratte partiet sklei stokkene på treverket i renna.

Det var også  tømmerrenner ved Sjerva, Solbring, øverst i Tinnsjø og i Lura, Tinn Austbygd


Luråsrenna

Luråsrenna i Tinn. Renna er bygd av tømmer eller kløvninger og har "kasse" fasong, men er som vanlig bygd på trebukker.  Vi ser også fløtningshytta på de to bildet. Luråsrenna var 1 675 meter lang. Den ble bygd mens Cappelen-familien eide mye av skogen i Tinn, og ble i 1894 overtatt av staten. (Stortingsvedtak 20. juli 1894) Denne og flere anlegg i området trengte imidlertid vedlikehold. Det offentlige skogvesenet brukte betydelige beløp på reparasjoner (både smed- og tømmermannsarbeid) av Luråsrenna høsten 1908. Påfølgende år ble det drevet fram 500 tylfter statlig og 40 tylfter privat tømmer gjennom renna.



I Mårelva var det også fløteraktivitet. På bildet ser vi fløtere i arbeid i et volsomt fossefall

Fløtere fra Mårelva

Et annet eksempel som viser stor aktivitet rundt Tinnsjø er dette fotografiet som er tatt i Skjerva ved Bruflot, en drøy kilometer ovenfor elvas utløp ved Åstøen på østsida av Tinnsjøen.

Rauadammen, fotografert i 1921. Fotografiet er tatt på skrå i motstrøms retning. Dammen var murt av  tuktet naturstein og hadde to løp, begge med luker som kunne heises opp mot en overbygd portal av stålbjelker ved hjelp av taljer. På en bakkekam like bak dammen ligger gardsbruket som heter Dammen.
På siden til Norsk industriarbeidermuseum, Vemork står føgende om dammen:
"Opphavleg var dammane bygde i tre, men så blei dei etter kvart erstatta av solide byggverk av stein. Raudammen var den første, ferdig bygd i 1883. Arbeidet blei utført av Jonas Eriksson frå Dalarna i Sverige. Han slo seg til ro her i Hovin, på den vesle garden Krosshøl. Han var kjend som ein svært dyktig steinmurar"

På et oppslag ved Rauadammen står bl. a. dette :
Dei fleste dammane som vart bygd i Cappelen-tida var tredammar. Da Skiensvassdragets Fællesfløtningsforening tok over fløytinga i 1887, bygde dei nye dammar av stein i Rauavassdraget etterkvart som dei gamle forfall. Årstal for byggjing av noverande damanlegg er 1883 for Raudammen, 1894 for Holmvassdammen, 1902 for Stordammen ved Nedre Børvatn, 1947 for Kvennedammen ved Øvre Bjorvatn og 1915 for Gåstjønndammen. I Grivla, ved Tjågevatn, vart det bygd 2 dammar. Den sønste, som er ein kjerratdam, er fra 1911, medan dammen ved Grivloset er fra 1894. Spotteløkdammen i Åkliåe, som Cappelen bygde i 1880, vart ikkje erstatta av steindam, og er i dag heilt til nedfalls. Vassdraga Raua og Skjerva inneheld mange kulturminne, der særleg mange er knytta til fløytinga. Særleg vart det gjort mange utbetringar i Rauavassderaget, for å lette fløytinga, som etterkvart vart omtala som eit framifrå fløytingsvassdrag.

Dette er et bilde av mannskapet sittende utenfor damstua ved Bjårvannsdammen i 1904, men en tilsvarende stue står ved Reisjåvatnet. Damstua der, med tilhørende uthus, var innkvarteringssted for mannskapet ved Raudammen. Reisjåvatnet var tømmer- og vannreservoar for fløtinga i Raua, elveløpet ned mot Tinnsjøen. Her ble det i andre halvdel av 1920-åra sprengt en tømmertunnel i berget på nordvestre side av den strie Raufossen. Dammen ble brukt til å regulere vann- og tømmertilførselen i det nedenforliggende vassdraget med tunnelen. Disse fløtingsanleggene ligger i et område hvor det var langt mellom gardsbrukene, og de færreste av fløterne kunne gå hjem for å sove

Ved innløpet til den spektakulære tunnelen som tømmeret ble fløta gjennom. Det var Marius Kristiansen som laga denne tunnelen. Om han kan du lese på plakaten som er slått opp ved Raua. klikk her

Tunnelmunningen. Tunellen blei laga for å unngå det voldsomme fossefallet som en ser bak i bildet.



Ei tømmerrenne blei bygd ned de volsomme fossefalla ned mot Tinnsjøen



Før tømmeret kom hit til Raua blei det, som kartskissen viser, fløta i mange andre små vassdrag i området. Det blei til og med fløta oppstrøms fra Sønstevatn. For å løse den oppgaven blei det bygd en kjerrat ved Ertstjønn. Dette foretaket var vel ikke så vellyket for den var ikke i bruk så lenge. Problemet var at kjerraten var vanndrevet og fløtingsvannet som skulle brukes til videre fløting blei tappa ut feil vei. Det finnes i dag kun rester etter fundamentene til dette annlegget, men noen unike bilder fra den var i bruk finnes, se under:



Fra kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget.

Fotografiet er tatt ved en bakkekam der banen på kjerraten hadde en liten knekk, fordi terrenget ble flatere fram mot Tjågevatn. Til venstre i bildet ser vi ei kvinne som står på den gamle kjerraten, som var lagd av tømmer som lå i trekkretningen, støttet på underliggende tverrstokker. På denne kjerraten var det to kraftige jernkjettinger. Den nyere kjerraten sentralt i bildeflata sto på bukker av stål, men renna tømmeret ble trukket i hadde karmer av tre, som skulle forhindre at stokkene skled av. På bakkekammen bak kjerraten lå det ei litt forfallen tømmerkoie med bordtak, antakelig mannskapsbrakka for dem som betjente anlegget. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.



Fløtningsdirektør Emil Aubert, fotografert ved det da nye kjerratanlegget. På dette fotografiet står Aubert på de råteskadde delene av den gamle kjerraten, mens han støtter seg på den nye. 

At kjerrataparatet var i bruk en god stund, tross problemene med vannmangelen til drifta bevises med dette aviutklippet fra Teledølen i juni 1938.  Eksakt når det ble tatt ut av drift har vi ikke oversikt over.

Fra dammen der tømmeret kom ut av kjerraten og inn i det oppdemte Tjågevann. Vannet fra Tjågevann blei brukt til å drive kjerraten, så det skulle mye vann til.

Skovlhjulet som dreiv kjerraten

Stålkonstruksjonen på den "nye" kjerraten

Om du vil se en prinsippskisse på hvordan et tjerratapparat virker kan du klikke her

Stein fra området blei brukt til dambygginga.



Dammen ved ved tjerraten, Tjågevannsdammen



Etter mye arbeid kom tømmeret ned til Tinnsjø der det blei samla i sopper og slept med båt ned til Tinnosdammen for videre fløting som løstømmer.

Slepebåten Maar med ringtest på veg til Tinnosdammen

Barket tømmer i lense  ved Tinnoset klar til å føtes ned vassdraget. Fotografiet skal være tatt i 1922. Ute  på sjøen skimter vi ei dampdreven jernbaneferge, enten «Rjukanfoss» fra 1909 eller «Hydro» fra 1914. 

Slepebåten D/S Maar på Tinnsjø

Etter hvert kom en del tømmer med tømmerbil. Her ser vi bilbunter som er kjørt til Tinnosdammen. De ble revet og tømmeret blei fløta ned vassdraget.

Når tømmeret omsider var framme ved Tinnsjødammen starta fløtinga ned Tinnelva. Neste er Tinnsjø - Heddalsvannet


Forrige side: Tinnålensa
Neste side: Tinnsjø - Heddalsvannet