Print this page

Bokomtale

Ny bok om ettertraktet tungtvann

Hva var siktemålet med nazi-regimets atomprosjekter? Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) utgir nå boka «Tungtvann for tyske atomforsøk», skrevet av den tyske historikeren Günter Nagel.

Etter 1945 har det vært et omstridt tema om atomprosjektene i Tyskland siktet mot en atombombe eller om målet i første rekke dreide seg om å utvikle en ny energikilde.

I første bind av trebindsverket om Hydros historie skrev den norske historikeren Ketil Gjølme Andersen at «tyskerne aldri la store ressurser i konstruksjonen av en bombe».

Samtidig påpekte han at dette kunne de allierte ikke vite.  Man kunne ikke utelukke at en reaktor inngikk i et bombeprosjekt.

Günter Nagel har lenge vært en tydelig stemme i forskningen rundt denne siden ved krigshistorien og står bak flere bokutgivelser om temaet. Blant disse er «Uranversuche in Deutschland 1939-1945 und die Beute der Alliierten,» (2016). Den norske versjonen fra NIA tar utgangspunkt i denne boka.

Kunne det nasjonalsosialistiske regimet konstruere en atombombe, mens andre verdenskrig fortsatt pågikk? Her viser Nagels forskning at aktiviteten innenfor nazi-regimet var høyere enn det som tidligere har vært allment kjent. Den tok faktisk ikke slutt så lenge krigen varte. Det ble arbeidet på flere steder og i ulike vitenskapelige miljøer. Tungtvann var sterkt etterspurt i alle de kjernefysiske forsøkene helt fram til aprildagene 1945.

I «Tungtvann for tyske atomforsøk» er Nagels konklusjon at siktemålet var både å lage en uranmaskin, som kunne være drivverk for raketter og ubåter, og å utvikle en atombombe. Slik Nagel oppsummerer det, har seinere gjennomgang av tilgjengelige dokumenter «gitt nye belegg for forsøk med et kjernefysisk våpen».

Boka tar detaljert for seg framdrift, men også mangelen på framdrift, i de tyske kjernefysiske prosjektene. Den beskriver hva som skjedde mot slutten av krigen og i etterkant, med stort engasjement både fra amerikansk, britisk og russisk side. Atomkappløpet var allerede i full gang som en slags oppstart av den kalde krigen.

Forfatteren går videre inn på at det i krigsårene ikke bare ble besluttet å øke fremstillingen av tungtvann på Vemork, men også å produsere tungtvann ved hydrogenfabrikkene på Notodden og Rjukan. Boka belyser hvor stor vekt det ble lagt på å skaffe fram de nødvendige mengder tungtvann.

NIAs direktør, Runar Lia, har skrevet et sammenfattende forord. Med bokutgivelsen ønsker Norsk Industriarbeidermuseum å bidra til at etiske vurderinger kommer med i videre diskusjoner om forskning, tungtvann og atomkappløp. Kommende generasjoner trenger å kjenne historiens gang og krigens dilemmaer, sett fra ulike ståsteder i samfunnet. For NIA er det en del av samfunnsoppdraget å bidra til at «kampen om tungtvannet» ses i et perspektiv, som ikke er begrenset til en nasjonal motstandskamp.

«Tungtvann for tyske atomforsøk» gir et grundig innblikk i og en oppsummering av nyere og aktuell forskning på feltet. Håpet er at den slik kan kaste lys over problemstillinger som fortsatt er aktuelle å drøfte.

Boka er i salg på Vemork, Telemarksgalleriet og i Telemarkens bokhandel.

Trond Aasland med viser frem den nye boken NIA har gitt ut

Günter Nagel: «Tungtvann for tyske atomforsøk»

Norsk Industriarbeidermuseum (2020)


Forrige side: Bokomtale
Neste side: Salg av bøker