Print this page

Landhandlerhistorie fra Heddal

I 1976 skrev lokalhistoriker Alf Mostue historien om landhandlere i Heddal. Artiklene ble gjenngitt i Telen, Ragnar Moen har skrevet dem av og vi gjengir dem her.

Telen, 10. april 1976

Landhandlerhistorie i Heddal.

Når heddølene i eldre tider hadde fått oppgjør for tømmer hos sagbrukseierne i Skien, var det vanlig å ta med seg en del varer som de ikke kunne lage på gården. Det var finere tøyer, leirvarer, litt korn, salt, stangjern m.v. - og i tillegg en del mer luksusbetonte ting som smykker, glassvarer og brennevin. Alt ble fraktet oppover med prammer, og en slik bytur strakte seg over 8 - 14 dager. All handel var enerett for by borgere og det var forbudt å opprette handelsvirksomhet utover bygdene. Men etter 1814 blir det en oppmykning i de strenge bestemmelsene. Vi får en del "privilegierede landhandlere". De som ville drive landhandel, måtte ha borgerskap i en by og betale kjøpestatskatt. Men etter 1814 blir det en oppmykning i de strenge bestemmelsene. Vi får en del "privilegierede landhandlere". De som ville drive landhandel, måtte ha borgerskap i en by og betale kjøpestatskatt.

I 1840 var det omkring 80 som hadde kongelig bevilgning for å drive landhandel, men etter handelsloven av 1842 ble det lettere å få rett til å drive handel som næring. I byene kunne enhver som fylte vilkårene for å være kjøpstadsborger drive handel uten å avlegge prøve på handelskunnskap. Derimot var man ikke særlig villige til å slippe handelen fritt utover bygdene, da man var redd for at den ville oversvømme Landdistriktene med glitter og tant, og bortdrage ånden fra landmannens naturlige sysler til handel og bytte. Ut over bygdene var man ikke særlig stemt at det skulle opprettes landhandlerier - det var formannskapene og representantene som hadde det avgjørende ord, og de så gjerne at det ble landhandlerier i nabobygda, men ikke innen sin egen bygdegrenser.

I 1839 søkte skipsreder Blom fra Skien om rett til å drive landhandel i Nesherad, og den 8. november var formannskapet i Heddal samla for å avgi betenkning hvorvidt det var ønskelig for allmuen at en landhandler etablerte seg i Næs Annex. Formannskapet hadde ingen særlige innvendinger da" benævnte Annex ere beliggende Landvertts 3 ½ Mil fra Hiterdahls Præstegjeld og i en så afsides liggende Tract at Comminicationen med dette vilde falde langt besværligere for Almuen af Hiterdahl end til Kongsberg". Formandskapet fattet derfor denne beslutning: "At saafremt det bliver naadigst tillat hr. Skibscapt. Blom at nedsætte seg som landhandler på anmeldte sted for at forsyne Distrikterne med Korn, Fiskevarer og Salt, vilde saadant være ønskelig og gavnlig, især naar Produgterne kunne leveres omtrentlig for samme Pris som Skiensborgerne udsælger saadant"

I 1843 søkte handelsbetjent Aasland fra Kongsberg om rett til å drive landhandel i Heddal. Den 11 april 1843 var formannskapet samla til et møte på Rygi for "at afgive Erklæring til en af  Handelsbetjent Aasland fra Kongsberg til Hans Majestæt Kongen udgivne underdanigst Ansøgning om naadigst at vorde forundt bevilgning til at nedsætte sig i Hitterdahl som Landhandler. I den Anledning troede Formannskabet at kunde bemærke at da Hitterdahl nu har faat som farbar Vei til det saa nærliggende Kongsberg, som dessuten har sa bekvem Vandvei til Skien, at Almuen temmeng lett fra nærmeste By kan erholde Varer saa at Landhandel formentlig vanskelig kunde soutenere her.

Hva en Landhandels Nedsættelse for øvrig angaar at det troede Formannskabet at den vilde give Anledning til deels utvidet Brændevinsdrik, især at Ungdommen og deels maaske til Afbenyttelse at en større Mængde unødvendige Luxusartikler, som nu undværedes. Paa Grund heraf troede Formannskab med Representanter ikke at kunde anbefale Handelsbetjent Aaslands underdanigste Ansøgning om Landhandlerbevilgning her i Prestegjeldet. 
Heddølene var altså ikke villige til å slippe en kremmer inn i bygda, men det kom flere slike anmodninger om anbefaling til å drive landhandel i bygda, og vi skal senere se litt på formannskapets behandling av disse.

A.M.

Telen, 24. april 1976.

Litt mer om landhandlerier i Heddal.
Sist ble det nevnt at handelsbetjent Aasland søkte om å få begynne landhandel i Heddal, men søknaden ble avslått, dels fordi en landhandel ville medføre "fylderi blant Ungdommen", dels fordi landeveien til Kongsberg var farbar både vinter og sommer, og til Kongsberg var det bare 3 gode mil å gå. Dessuten hadde man vannvegen til Skien om sommeren, og dit kunne man ro. Attpå til hadde man nå fått en landhandel "ved Søeboden" i Nesherad, så det ville ikke bli noen lønnsom forretning for dem som ville drive handel i Heddal. Dette var i 1843. men så i 1851 søker husmennene i bygda om at det må bli tillatt for en Landhandler å begynne en forretning.

På et møte den 19. juni behandlet formannskapet og representanter som sak nr. 2 "et andragende af  20 Martz sistladen, comminisered gjennom Fogderiet og derom at afgiven erklæring om det er hensiktsmæssig og tjenelig at det bliver Landhandler her i præstegjældet paa Grund af en Konglig Ansøkning fra en del af Husmændeclassen i Hiterdahl. Ordføreren, Bendix Hansen Herbjørnsrud oplæste for Forsamlingen den berørte Kongelige Ansøgningen, og da der erfares at denne Sag er for Præstgjeldet en vigtig Thing at en aaben Landhandler Post er ledig, saa troer Forsamlingen det er vigtigst før man herom fatter noen Beslutning at udsætte med denne Sags ændelige Afgjørelse til neste Møde for at nøyere over veie samme sa vel som gjøre sig bekjendt med Almuens mening og ønske herom".

Det neste møte ble holdt den 25. juli og det heter i formannskaps-protokolen: "Angaaende at give erklæring om det er Gavnligt og Tjenligt for Præstegjeldet at aabne et Landhandler paa Grund af en Kongelig Ansøkning som er forfattet av en del Husmænd - og da Forsamlingen nu ved at nuværende Storthing er underhandling om en ny Handelslov, saa blev der utsatt med denne Sag at tage nogen Beslutning indtil man bliver bekjendt med enten en saadan Lov kommer i Kraft eller ikke.

Den mann som hadde tenkt å slå seg ned for å drive landhandel heter Olaus Olsen. Trulig er han fra Kongsberg for i disse åra er det ikke så få fra nabobyen som slår seg ned her for å drive en eller annen "profesieon". Etter å ha ventilered Sagen kommer den opp på et formannskaps og representantskapsmøte den 17. oktober.

I protokollen fra dette møte kan en lese: Utsatt Sag fra Møde den 19de Juni  og 25de Juli side 2 at afgive erklæring om det er Fordelaktigt for Hitterdahl Præstegjeld at der bevilget Olaus Olsen fri Adgang som Landhandler med sine fulde Rættigheder ifølge en Kongelig Ansøgning af 20 Martz dd.aa. underskrevet af en del Husmender, og efter at Ordføreren oplæste førnevnte Ansøgning vil Forsamlingen i denne Anledning ytre at Hitterdahls Præstegjeld har en Veilængde til nærmeste Kjøbstad Kongsberg fra den i Præstegjeldet derstedt nærmeste Gaard omtrent 2 ½ Miil, og fra Prestegjældets lengst bortliggende Gaard fra bemeldte Kjøpstad omtrent 4 Miil, og der er Offentlig Postvei saa den er farbar til alle Tider. Ligesaa til Kjøbstaden Skien er fra saakaldte Østangen som er beliggende omtrendt ¾ Miil op i Præstegjeldets Vandstrækning saaledes at den kan om Sommeren fares med Baade lige til Gaasodden som er ½ Miil fra sistenevnte Kjøbstad, og som næsten alle Gaardbrugere fra Hitterdahl maa reise saavel Vaar som Høst for at hæve Penge for deres Trælast, og som da mange tager sine Husmænd med sig, ligesom der nu bliver Dampbaad i samme landstrekning, som maaske giver Anledning til større Færdsel. Endvidere man Forsamlingen ytre, at i Nabo Præstegjeldet høres tale at der er mer Skadelig end Gavneligt. Paa Grund heraf blev enstemmig taget saadan.


Beslutning.
At den benevnte Kongelige Ansøgning ikke fra Forsamlingens Side kan gives Medhold for jo flere Handlere Varene gaar i mellem, maa den blive Dyrere til sidst, for den som Kjøbe dem til Afbenyttelse. Man kan vel si over og ut med Olaus Olsen, men den nye tid er nå kommet til bygda. Våren 1852 begynte "Statsråd Stang" å plaske med sine hjulskovler i vassdraget fra Fjærekilen til Tangen brygge, og kolonialvarer ble mer og mer vanlig både hos husmenn og gardbrukere.. Men landhandel - vi skal neste gang se litt på hvem det varsom nå hadde lyst til å drive handel i Heddal., og formannskapets behandling av søknaden.

A.M.

Telen, 8. mai 1976.

Mer om landhandlerier i Heddal.
Sjøl om allmuen i Heddal gjerne ville ha en landhandel i bygda, så var ikke de valgte formenn og representanter i særlig grad villige til å la en kremmer ta seg av handelen med en del av de nye forbruksvarene.

Mange heddøler var nok blitt kjent med den "brune nektar-kaffi" - under sine markedsturer til Skien og Kongsberg, men det var også andre varer som etter hvert ble kjent bl. a. krydderier, sukker og ikke minst tobakken. Det ble ikke billig å reise til Skien for å kjøpe et skålpund rå kaffe eller en tobakksrull, og neppe særlig rimelig om man skulle ha spiker, salt eller en sildedunk. Det ble sagt at en landhandel ville føre med seg " øget Drukkenskap blant Ungdommen", og at "jo fleer Handlere Varene gaar gjennom, jo dyrere vil de til sidst blive for den som kjøber dem". Men den nye tid presser på, og sjøl om de valgte formenn og representanter forsøker å bremse på utviklingen, lot den seg ikke stoppe. I et par år hadde "Statsråd Stang"  om sommeren gått fra Fjærekilen til Tangenbrygga, tatt med seg "Kremmergods" og turister. Det var ikke mindre enn 4 gjestgiverier i bygda, og turister og andre reisende klager ofte over maten. Ertebrød og "skjørmjølk" var ikke akkurat det som de reisende satte mest pris på - de fleste var jo vant med et annet kosthold enn  det som var utover bygdene. En annen ting var skyssplikta som enkelte garder hadde. Kunne man få ordna slik at en landhandler tok på seg å holde en skysstasjon, så hadde man slått to fluer i en smekk. Saka har sikkert vært "ventilered" for den 28. april 1854 er formannskap og representanter samla til et møte på Rygi hos Thor Andersen for å drøfte dette. Det heter i formannskapsprotokollen:

Et Andragende af 1 Martz d. aa. Fra Ole Christopfersen Blom paa Nes i Hviteseid naadigst Tilladelse til at opprette og drive et landhandlerie i Hitterdahl Præstegjeld med Forpligtelse uden noget Tilskud af Communen at opprætte og holde en Skysstation med 4 Heste paa eller ved Sem og med 2 Reservehester i Tinnegrenden.

Efter at dette Andragende med tilhørende Bilag var oplæst og nøye drøftet afgave enstemmig følgende Erklæring:

Communalbestyrelsen havde hidentil visstnok være af den Formening at Landhanderiers opprættelse ikke vilde være til gavn for Commune, hvorfor man ved flere det førløbne sidste aars indkomne Ansøgninger i den Andledning havde erklæret sig derimod. Da imidlertid Forholdene have forandret sig, og man nu ved den fra Ole Chr. Blom indkomende underdanige Ansøgning have udsagt at Communen kan ved et Landhandleri opprettelse i Bygden blive befriet fra den paahvilende tunge Skydstjeneste derved at den ansatte landhandler paatager sig uden nogensomhelst Godtgjørelse af Communen al dennes Skydspligt ved at holde faste Stationer med sedvanlig fast Stations Godtgjørelse for Skydsen, saa Besluttende Communal-bestyrelsen enstemmig.

a)      At den ansættende Landhandler paatager sig uden nogensomhelst Godgjørelse af Communee al dennes Skydsplikt idet han opprætter og vedligeholder faste Stationer paa eller ved Sem, i Tinnegrænd og Kaasa (Bamlekaasa) hvorfor han nyder for den faste Station den bestemte skydsbetaling.

b)      At de Communen hittil paahvilende skydsskaffer eller Gjæstgiverafgifter paa Heibø og om mulig paa Sem bortfaller, hvilken sidste Afgifter, om de ikke kan bortfalde(omtrent 9 ½ Spd.) bliver udrede af hele Præstegjeldets Matricyl Skyld.

c)      At Landhandleriet ikke sættes i Virksomhed førend den samme paaliggende skydspligt ved Stationen tager fra Begynnelsen hvilket ønskes fortest mulig i værksat.

d)      At saafremt den Commune paahvilende Skydspligt ikke præsteres af Landhandler eller at Communen skulde paabyrdes nye Udgifter i Anledningen af Skydsvæsenet, opphører også Retten til Landhandleren, da det som foran Anført, kun er under den udtrykkelige Betingelse, at Skydspligten gaaer over fra Communen til Landhandleren af Oprættelsen af et Landhandlerie have Bygdens samtykke fra Communnal Bestyrelsens Side.

2. Paa Grund af at Suppplicantens Ansøgning vedlagte Anbefaldte    Attester og den af ham som tilstede i nærværende Møder i dag afgivne Skriftlige Ærklæring til ovenstaaende Beslutning, vil  Communalbestyrelsen foreløbigen anbefal Ole Chr. Bloms Ansøgning til Naadigst indvilgelse paa overstaaende Vilkaar.

3. For øvrig tillader Communal Bestyrelsen sig at bemærke at man antager at Øvrigheden tillader ham i stedet for at have særskilt Stations Hest paa eller ved Kaasa, at Skydspligten fra Station ved Sem til Sauland (Mosebø) og Tinnoset), hvorved det da bliver nødvendig at Skydsen fra disse to Steder(Mosebø og Tinnoset) forpligtes til at skydse Kaasa forbi til stationen ved Sem, i hvilket Tilfælde de formentlig kunne i lighed med hva der er bestemt for Medheiskyds - tilstaaes 1 Times hvile underveis for Skydsen mellem Sem og Tinnoset.

Nå var man kommet så langt at man hadde fått en som ikke bare var interessert i å starte en landhandel i Heddal, men også men også på nærmere betingelser ta seg av skysstrafikken gjennom bygda.

" Forholdene hadde forandret seg" - en vesentlig årsak til dette var sikkert dampbåten som nå i et par somrer hadde trafikkert strekningen fra Fjærekilen til enden av Heddalsvannet eller Tangenbrygga.. En annen ting var at Meheiaveien etter hvert var blitt utbedra slik at noen varer kunne føres fra Kongsberg. For det tredje, så gjorde vel også den gryende turistferdsel til sitt at folk ble med forholda ute i den store verden, og muligens gjorde det sitt at folk hadde litt mer penger å kjøpe by varer for. En omlegging av kostholdet - sjøl om det ennå i lang tid framover var naturalhusholdning - som følge av innførte varer, gjorde også sitt til at nå måtte det bli en landhandler i Heddal. Men det ble ikke Ola Chr. Blom som kom til å starte den første landhandel i Heddal. Vi skal neste gang se litt nærmere på hvorfor han ikke kom til å være den første. Det var andre som også ville bestemme.

A.M.

Telen, 22. mai 1976.

Mer om gamle landhandlerier i Heddal.
Forrige gang ble det nevnt at formannskapet i Heddal på et møte den 28. april 1854 på visse vilkår hadde gått med på at Ole Chr. Blom kunne starte landhandel i Heddal. Ole Chr. Blom skulle ta på seg skyssplikta fra en fast stasjon ved Sem - skysskafferiet ved Bamle og  - Kaasa skulle legges ned. Nå var det slik den gangen at vedtak fatta

I formannskaps- og representantskapsmøter måtte sendes til fogden til "Approbation", og fogden godkjente ikke vedtaket om å legge ned skysskafferiet på Bamle - Kaasa. Han sendte saken tilbake og den 30. oktober samme år var det sammenkalt til et møte på østre Rygi for å behandle den på ny. Det heter fra formannskapsprotokollen fra dette møte " at Communalbestyrelsen etter længere Tids overveielse fremdeles antog Fordeler for Landhandleren at et Landhandleries Opprettelse i Hitterdahl paa den i Beslutningen af 28. April d. aa. vilde være, at den ansættende Landhandel ogsaa vilde kunne overtage Skydsen fra Kaasa, om end Kaasa ikke sløyfedes som Station, og den aarsag fremdeles maatte henholde sig til Beslutningen af 28. april d. aa., idet man ikkun maatte bemærke, at det falder af sig selv, at Meningen af hin Beslutning er at den vordende Landhandler forpligtes til i fremtiden med al Skydspligt, ogsaa alt Gjæstgiverihold, forsåvidt Øvrigheden finder dette nødvendig".

Det ble ingen landhandler i 1854. Saka førte med seg en god del brevveksling mellom fogden og formannskapet, og Ola Chr. Blom trekker sin søknad tilbake. Det ser ut til at "Communalbestyret" har lyst et "Landhandleri" ledig i Heddal i "Norsk Rigstidende" og "Skien Nyhedsblad" for den 8. mars 1856 er det et formannskaps- og Representantskapsmøte " for at tage under overveielse de inkomne Ansøgninger om Landhandlerier i Hitterdahl, hvilket ere 14 i Tallet, med Amtets Skriving og Fogderiets paategning".

Det later til at det var mange som kunne ha interesse av å starte en landhandel og før dette møte hadde noen av formannskapsmedlemmene og ordføreren gått gjennom søknadene for å gjøre seg opp en mening hvem som var best skikket, og hvem som skulle ha æren av å være den første landhandler i bygda.. I formannskapsprotokollen fra dette møtet heter det: " Ordføreren fremlagde alle Ansøgninger med deres Bilage. Men bemærkede tillige at selvsamme Dag havde  just modtaget med Posten en Skriving fra Amtet af 6te Martz d.aa., hvori efter Skriv af 3 samme Maaned fra Ole Chr. Blom anmodet Ordføreren om at tage Bloms Ansøgning om Landhandlerie tilbage., og straks remittere Blom samme direkte.. Altså bliver der  13 Ansøgninger tilbake. Disse blev hver for sig opplæste med samtlige Bilage og Attester. Efter at dessuten flere Medlemmer af Formandskapet nogle Dager forut havde været samlet med Ordføreren for foreløpig at gjøre sig nøie bekjendt med Ansøgningernes Indhold, og efter at man saa havde gjennomgaaet og overveiet Innbyrdes alle indkomne Ansøgninger blev Resultatet enstemmiget at man saa vel efter Ansøgningen Indhold og de dermed fulgte Bilage, som efter det personlige særdeles fordelaktige Bekjentskab fant alle Communalbestyrelsens Medlemmer have, og sa at sige hele Bygden, har til Købmand Hans J. Bye i Skien, at nogen fortrinnelige ønsker ham, og troer at Bygden vilde være best tjent med at faa en saadan Mand til Landhandler som forener et Gudsfryktig Sind med en vel rettskaffen Vandel, og særdeles Dugelighed i sitt Fag, og som er i besiddelse af de fornødne Referancer, som fra først af behøves til at etablere sig som Landhandler, Stationsholder og Gjæstgiver.

Dernest vil man tilføie, at man baade paa Grund af de vedlagte Attester og følge af det fordelagtige personlige Bekjendtskab En del af Communalbestyrelsens Medlemmer have til Kjøbmand Daniel Hansen, Skien, vilde anse denne for nærmest uqvalifisert til at opføre Landhandleriet, og at Bygden ligeledes vilde være meget godt tjent med at erholde hr, Hansen, saafremt man ikke kunde erholde hr, Bye til Landhandler.

Og blant de øvrige 11 Ansøgninger vilde man skjønt uden noget personlig Bekjentdtskab til dem, men paa Grund af vedlagte Attester og Anbefalinger nævne: Handelsborger Ole Christian Dahl fra Hønefos, Handelsborger Johannes Hofgaard fra Sarpsborg og bestyrer Jørgen B.Thurmann trolig fra Skien som de der næst efter hr. Bye og D, Hansen formentlig maatte komme særdeles i Betraktning".

Det ble Hans J. Bye som kom til å bli den første landhandler i Heddal, og sin virksomhet som landhandler, stasjonsholder og gjestegiver begynte han sommeren 1856 fra Kjønnekaasa.Vi skal neste gang se litt nærmere på hr. Bye og på de problemer han hadde som stasjonsholder.

A.M.

Telen, 29. mai 1976.

Den 1. landhandler i Heddal:

Herr Hans J. Bye, landhandler.

Det ble handelsborger Hans J. Bye, Skien, som kom til å bli den første landhandler i Heddal. I brev fra fogden den 28. april 1855 til formannskap og representanter blir det gitt melding om at han har fått bevilgning som landhandler. Men fogden vil ha nærmere greie på hvordan man har tenkt seg skysstrafikken ordnet, og hvor mange hester stasjonsholderen skal ha. Dessuten var fogden som nevnt uenig i at stasjonen på Bamle-Kaasa skulle nedlegges. Her var det tenkt at de reisende skulle bytte hester. Formannskapet svarer fogden ta på den faste stasjon vedd Sem skulle det være 4 hester, og på Gvåla og Bamle-Kaasa henholdsvis 2 hester på hvert sted. I alt skal landhandler Bye ha 8 hester for at kunde befordre de Reisende:

La oss nå presentere landhandler Bye og hans familie etter folketellingen 1865:

Hans J. Bye, 45 år født i Christiania

Clara. Ch. Müller, 39 år, født i København

Hans Jørgen, 15 år, født i Skien

Jacob M., 14 år, født i Skien

Johannes, 13 år, født i Skien

Laura, 11 år, født i Skien

Augusta, 10 år, født i Skien

Knut, 9 år, Født i Hitterdal

Hans, 8 år, født i Hitterdal

Inger Laurine, 6 år, født i Hitterdal

Nils Fredrik, 5 år, født i Hitterdal

Karl, 4 år, født i Hitterdal

Louise, 2 år, født i Hitterdal

Boye Joachim Flood, 1 år født Hitterdal

Bye's siste sønn Boye Joachim er oppkalt etter presten Boye J. Flood, som herr Hans J. Bye var svært begeistret for. Av barneflokk på 12 er 7 fødte i Heddal!

Dette er den barnerikeste familie i Heddal etter folketellingen av 1865, og det var nok liv på Tjønnekåsa når denne flokken skulle til seng om kveldene!

Det måtte bli en stor husholdning å holde styr på når det var så mange, men så hadde han som det sømmer seg for en av de "kondisjonerte stand" en god del tjenestefolk. Det var Jensine Hansen fra Solum som sto for husholdet. Maren Christensdatter også fra Solum var barnepike og Margit Olsdatter, Bergit Jacobsdatter og Aslaug Torkildsdatter alle fra Heddal var tjenestejenter. I krambua hadde han Johan G. Thommassen og Kristian C. Johannessen fra Skien som betjenter. Dessuten var seminarist Ole Nilsen fra Nes i Hallingdal huslærer. I alt var det 23 mennesker med stort og smått, så herr Bye måtte nok ha en ganske stor omsetning i sin handel om han skulle klare seg.

Hans J. Bye kom ikke til å begynne sitt landhandleri, gjestgiveri og skysstasjon før i 1856. De vilkår som Communalbestyrelsen hadde satt for at landhandler skulle slå seg ned i Bygda var at denne ikke kunne begynne landhandel før at det var i orden med skysstasjonen - bygdefolket ville slippe den tidligere pålagte skyssplikt. Herr Bye ber i et brev om at skysstasjonen må bli utsatt ti 1. januar 1857, men formannskap og representanter holder på sitt vedtak - ingen landhandel før stasjonen er i drift.

Hvordan herr Bye ordna med skysstasjonen er noe uklart, men det ser ut til at denne ble lagt til Lysthus for Torkild Olsen var i en rekke år skysskaffer. Man kan heller ikke av folketellingen se at herr Bye hadde hester på Tjønnekåsa, - der er det ført opp ei ku og en gris. Heller ikke at det var noen skyssgutter, men det er mulig at herr Bye har hatt en eller annen avtale med gardbrukerne i naboskapet. Heller ikke er det sikre opplysninger om gjestgiveriet som han etter vilkåra skulle opprette. - trulig at dette var på søndre Sem.

Det å være stasjonsholder skaffa herr Bye hodepine og bekymringer. I et brev 3. juli 1857 klager han til formannskapet over det besværlige skysshold, og spør om kommunen kan yte ham et bidrag "for at lette ham med den svære Byrde og udgift". Den 21, september var det formann- og representantskapsmøte - herr Bye var tilstede under behandlingen av sin søknad - og da ble det vedtatt mot 4 stemmer "at herr Bye erholder 100 Speciedaler som Tilskudd for et Aar" og som det står i protokollen " mod at landhandler Bye aldeles ophører med sin førte Vin og Bayerske Øl handel, hvilken Betingelse Landhandler Bye, som kom tilstæde i nærværende Representantmøte villigen og med glede indgik paa".

Det kom flere søknader til "Communebestyrelsen" fra herr Bye. Det var særlig skyssholdet som ble kostbart og til slutt fikk han 300 Speciedaler i året for å drive kunne drive skysstrafikken. Om landhandleriet er det få opplysninger, men han har hatt mange kunder oppover bygdene og det finnes kontrabøker mellom herr Bye og enkelte garder som et minne om landhandelen på Tjønnekåsa, bl. a. var han revisor av skole- og fattigkasseregnskapene, han ble medlem av representantskapet, men det var nok landhandelen som la mest beslag på hans tid. Noe må han ha tjent for han kjøpte Trolldalen av Sveinung Svenungsen Sem, og han driver denne garden inntil han selger den til landhandler Juul omkring 1870.

Hvor lenge herr Bye drev som landhandler i Heddal har man ingen sikre opplysninger å gi. I hvertfall reiser han fra bygda - trulig til Skien igjen - før 1975.

Omkring 1860 åra begynte herr Bye å få konkurrenter, og i 1865 har vi 4 frihandlere i bygda. På Ørvella har vi Christian Enfell med sin bror Edvard Adolf som betjent, og søsteren Christiane Marie styrer huset. Han kom fra Tinn, der hans søsken hadde et hotell på Hadeland. David Thomassen fra Kongsberg har forretning på Rui og på Løkamoen finner vi Halvor Martinsen fra Kongsberg. David Tomassen hadde en bror Jens, som var baker på Vennersborg nedenfor Spærud og i Mindebrekka (Mølleguttens Gate på Notodden) har Friedrich Wilhelm Ahlers fra Hannover, Tyskland, slått seg ned og driver sin frihandel. Om Friedrich Ahlers fortalte de gamle at han var en mester i å lage blåbærvin, og at han var en ivrig jeger. Bl. a. var han på årehanejakt på Skoland, og da skjøt han en barkenhakken istedenfor en bulderkoppen.

En av her Bye's betjenter Johan G. Thomassen kom til å bli landhandler på Notodden. Han kjøpte ingeniør Lagerwalds store villa nede ved Tinnefossen, flyttet den opp i Tinneveien, der den står den dag i dag, og han hadde landhandel, gjestgiveri, skyss- og poststasjon der i mange år. Så bygde han hotell "Furuheim" som mange eldre husker lå der hvor rallarparken er nå.

Det gikk mange år før det ble landhandel i Heddal. Første gang det er oppe til behandling er i 1838 da formannskapet skal "afgive en Betænkning betreffende hensiktsmessigheden af at enhver bosatt Gaardsbruker at gives tilladelse til at drive Handel med Kornvarer, Erter, Meel, Gryn og Malt, Fiskevarer, Salt, Humle og "Stangjern".

Formannskapets "Betænkning" er negativ, og på slutten heter det:
"Skulde derimod enhver bosat Gaardsbruker være tilladt at drive Handel med foranævnte Artikler, antog Formannskabet at Egennytte. Hang til Lediggang og omreisende Tuskhandel kunne befrygtes hyppig at vilde indfine sig i Bøigden for den Speculerende Handelsmann, so men dog paa denne Maade lettere kunde vende sig, og finde Adgang til den kjære Kjøbskaal ved planmæssigt at vedligeholde den vigtige og vesentlige Næringsvei at dyrke sin Landeiendom og hvor ved  han endelig kunde blive udsatt for at undergrave hele sin Velstand, hvorfor Formandskabet formente at den paatenkte Handelsfrihed burde strække sig til Flere end de omtalte Gaardbrukere eller Fabricant og Skoveiere, som havde en saa udstragt Virksomhed at dertil udfordres af et betydelig Tjenestepersonale for at udføre sin Virksomhed".

Foruten herr Bye og de nevnte frihandlere, så har det vært flere som i kortere eller lengre tid har hatt handel som leveveg. Men det kan vær nok å nevne at Johan Paul Carlsen, født i Båhuslen, begynte sin landhandel på Kløfta, trulig i 1883, og fortsatte den på Lillemoen. Forretningen er i drift den dag i dag.

Skysstasjoner og gjestegiverier kunne det fortelles en del om, og en håper å komme tilbake til detteemne siden.

A.M.