Print this page

Tinfos, storforbrukere av Skien - Nordsjøkanalen

Tinfos Papirfabrikk A/S var storforbruker av Skien - Norsjøkanalen. Helt fra begynnelsen på 1900 tallet og fram til nedleggelsen av Tinfos jernverk i 1987 var bedriften helt avhengig av vannveien fra Notodden til havet. Produksjonsutstyr, råvarer og materiell til oppbygging av fabrikkene ble fraktet fra Skiensfjorden opp det kanaliserte vassdraget. Båtene som trafikkerte kanalen kom med gods og varer fra Oslo eller fra en og annen omskipningshavn langs kysten. Bedriftens produkter som skulle ut fra Notodden forgikk de første åra med lastebåter.
Etter hvert økte bedriftens produksjon slik at produktene måtte over på lektere. Det hendte at rutebåtene eller en og annen lastebåt dro en lekter ned til Skien. Slepebåtkraft og lektere ble leid fra slepebåtredere utover på 1900 tallet. En finner igjen reder navn som: Porsgrund Kul og Lægterkompani. Bjaalands Lægterkompani. Skienfjordens Lægter og Bugsekompani. Norsk Transport A/S i Skien.
Omlastningshavner
Det ble etter hvert viktig for Tinfos å få sin egen omlastingshavn nær sjøen. Ved Waterloo i Skienselva ble det i 1899 bygget lagerhus og kaianlegg.Etter hvert som bedriften økte sin jernverkproduksjon på Notodden var man avhengig av mer moderne kaianlegg for  omlastninger ved Skiensfjorden. Først på 1950 tallet ble et moderne kaianlegg på Roligheten i Porsgrunn oppført. På det 12 dekar store området var det mellomlagring av råstoffer og ei 155 meter lang kai som kunne ta i mot båter opp til 25000 tonn. Det var også en 100 meter lang kai for lektere. Dette var en travel havn med et nytt hav gående skip omtrent hver dag gjennom året. Her var også den lille taubåten MS Nøkken stasjonert som sørget for å få lekterne på riktig plass. Det var hit Tinfos båtene leverte lekterne og hentet ferdig lastede lektere med råstoff til produksjonen på Notodden. Taubåtene og den store lekterflåten var nøye tilpasset kanal, sluser og elveløp.
( Foto over: SS Tinfos ved Waterloo. Fotoeier Arne Karlsen )

SS Goliath En av de første båtene som slepte for Tinfos var SS GOLIAT. Den ble bygget i Kristiansand i 1900. Av en aller annen grunn fikk den dampkjele og maskin i 1904 på Porsgrund Mek. Verksted. Den hadde en 2 sylindret maskin på 160 HK, var på 65brt, 70 fot lang og 18 fot bred. Eiere var Blakstad - Holta (Ole og Hans Halvorsen Holta) i Skien. Båten hadde travle dager med lekterslep for Tinfos Papirfabrikk, Notodden Salpeterfabriker og isbryting for Kanalselskapet. Opp var det kalk, murstein og hugget stein. Tinfos jernverk ble stiftet rett før jul i1910 og bedriften måtte ha koks og cinders til produksjonen.Ned var det bl.a. tremasse, salpeter og karbid. Goliat trafikkerte vassdraget 1904 til 1916 med N. Nilsen som skipper. Båten kom til Bergen i 1916. Tilbake i Skien 1921 hos S. Sørensen & Th. Kjørholt. 1923 går den til Nord Trøndelag El Verk for Kr. 50.000,-.
Under 2.verdenskrig ble Goliat tvangsleid til Kommandant der Seeverteitigung for kr 150,- pr. døgn. Erstatningen etter krigen var på kr. 34.000,-. Den ble solgt i 1948 og får en 2 syl. Bolindermotor på 120 Hk.da. En finner igjen slepebåten på Verrastranda i 1957 med tømmersleping og 1969 er den registrert i Sandnessjøen. Ute fra registrene i 1970.
(Foto over: Goliat i isen på Beistadfjorden etter at den fikk installert motor. Fotoeier Arne Karlsen)

DS Roland
Bildet viser DS Roland på Heddalsvannet. Den slepte for Tinfos Papirfabrik og Tinfos Jernverk A/S i årene 1921 til 1929 mellom Notodden og Porsgrunn. Brødrene Martinius og Gunnar Karlsen var mannskap på båten i noen år. Martinius ble tilknyttet havnelageret på Waterloo til Tinfos ved Skienselva og Gunnar ble senere mangeårig skipper på Tinfos båtene. En ser SL i skorsteinen på Roland som står for Skienfjordens Lægter og Bugserkompani. Båten ble bygget i Holland i 1893. Tonnasje 46,69 og hadde en 2 sylindret maskin på 130 hk. Lengde 64,7 fot og hadde navnet DS Neptuns. Båten kom til Porsgrunn i 1917 og fikk navnet Skjelsvik. Her skiftet den redere flere ganger og i 1918 ble navnet DS Roland. Ny eier i 1939. I 1948 er det Dyre Halse i Trondheim som er eier. Den fikk navnet Kaptein Dyre og slepte tømmer på Trondheimsfjorden sammen med Goliath og Thor som begge også kom fra Skiensfjorden. I 1967 fikk den dieselmotor og nytt styrehus. I 1980 - 83 tilhører den Taubåtkompaniet i Trondheim. Etter det hadde den ulike eiere i Kristiansund, Fredrikstad, Bergen og Stord. Svein Roger Kildal ble eier i nov. 2003. Fartøyet eies i dag av veteranbåtlaget Kaptein Dyre. Båten fikk samme år Riksantikvarens formelle status som verneverdig skip.  I 2010 er den "still going strong" og har kai plass ved Jernbanehavna i Trondheim.
Foto over: Roland på Heddalsvannet 1925. Fotoeier Arne Karlsen)

SS Frisk
Båten ble bygget i Oversckie, Rotterdam i 1914 for Gebrs. J. & J. Roclefs, Rotterdam og ble døpt FRISCO. A. J. van Dam i Holland selger båten til Porsgrund Kul og Lægterkompani 30.mars 1917 for 33500 gylden. Den 1.mars 1926 ble den overført fra Porsgrund til Skien Lægter og Bugserkompani. Eiere er nå H. H. Holta, Johan Bugge, P. Sibberen og Halvor B. Holta. Den har nå navnet DS Frisk, kallesignal LDXN og har en trippel dampmaskin på 180 HK, er på 47,24 br.t, 61.6 fot lang, 14,8 fot bred og 7,2 fot dyp. Tinfos leide båten mye og i 1928 sleper den kvarts fra Kragerø til Notodden og kalk fra Eidanger.Gunnar Karlsen blir skipper i dette selskapet i 1930 og fører bl.a. Frisk frem til han tegner kontrakt med Tinfos Papirfabrik i november 1933 som skibsfører på DS Tinfos. Frisk blir solgt til Tinfos Papirfabrik 31.mars 1934. Tyskerne rekvirerer Frisk sammen med mange andre slepebåter under 2.verdenskrig. Frisk blir hentet i Halden etter krigen av skipper Thor Prestholt. Båten ble liggende mye som reservebåt, vinterstid lå den nedenfor slusene og tok slepa videre ned til utskipningshavna i Porsgrunn. Dette pga. at Frisk ikke var noen god isbryter. Båten hadde små og kummerlige lugarer til sitt mannskap. I 1954 ble båten ombygget og fikk nytt styrehus, nye lugarer, bysse og ny innvendig belysning. Tinfos selger Frisk og 11.desember 1961 sluser den ned for siste gang og forlater vassdraget.

(Foto over: SS Frisk på Tinfos slippen og i havna. Skipper Thor Prestholt, Sverre Simones, Johannes Olsen, Gunnar Gulliksen)


S/S Tinfos

SS Tinfos ble bygget ved Trosvik verksted 1930 for Tinfos Papirfabrik som en kombinert isbryter og slepebåt. Trosviks arkiver sier at dette er byggenummer 25. Båtens bruttotonnasje var 89. Lengde 25,81 meter og bredde 6,21 meter. Dampmaskinen var en Fredrikstad damp på 470 hk. I 1961 ble båten ombygget ved Sarpsborg mekaniske verksted. Dampmaskinen ble byttet ut med 3 stk. Volvo Penta motorer 210 Bhk. Hvor mange turer ned og opp vassdraget denne slepebåten har hatt med lektereslep mellom Notodden og Porsgrunn i 57 år er ikke kjent. Men grovt regnet kan en sikkert si ca. 4000 turer. Ved nedleggelsen av Tinfos Jernverk i 1987 ble alle slepebåtene solgt, unntagen Huldra.
(Bildet over viser et flaggpyntet skip ved overrekkelsen i 1930 med Reidar Forsberg som skipper. Foto: Trosvik verksted )


SS Sagafos

Båten ble bygget i 1938 ved Trosvik Verksted i Brevik som isbryter og slepebåt for Tinfos Papirfabrik. Det er verkstedets byggenummer 46. Båtens bruttotonnasje var 99. Lengde 26,33 meter og bredde 6,21 meter. Dampmaskinen var en Nyland Triple på 52 Nhk. Det var datidens største slepebåt i Langesundfjorden. Den ble leid ut i perioder for isbryting langs sørlandskysten og i Oslofjorden. Slepte tømmer for Tinfos og Union. Henta kvarts fra Kragerø til jernverket på Notodden. Hadde sitt viktigste virke mellom Notodden og Porsgrunn med lekterslep og isbryting i vassdraget. S/S Sagafos ble ombygget til motorskip i 1959 ved Trosvik. Den fikk installert 3 stk. Volvo Penta 210 Bhk. På 1970 tallet ble 3 motorene byttet ut. Bildet viser S/S Sagafos flaggpyntet ved overlevering i 1938 med skipper Gunnar Karlsen til rors. Foto: Trosvik verksted.


Trofaste slitere

Her ligger Tinfos Papirfabrikk sine tre kullfyrte taubåter med sitt mannskap side om side for fotografering våren 1951. SS Frisk, SS Tinfos og SS Sagafos. Ved kommunebrygga i bakgrunnen ligger en stållekter med overbygg fortøyd, den tilhørte også Tinfos. Bedriften leide slepekraft for sitt transportbehov fram til 1930. De fikk da bygd sin første kombinerte slepe- og isbryter i SS Tinfos. Det var behov for en kraftig isbryter for å holde vannvegen farbar vinterstid både for passasjer- og godsbåtene og lektertransporten. Kanalselskapet gikk inn med kapital i et isbryterfond, og Tinfos bedriften holdt vannveien åpen vinterstid. SS Frisk, bygd i Rotterdam 1914, tilhørte Skien Lægter og Bugserkompani og slepte for Tinfos i mange år. Tinfos Papirfabrikk kjøpte båten i 1934. Etter noen år med Frisk og Tinfos var det behov for mer slepekraft og SS Sagafos ble bygd og kom ny i 1938. Vinterstid var det Tinfos og Sagafos som slepte på Heddalsvannet/Løveid, mens Frisk slepte Løveid/Skien/Porsgrunn da den var dårlig isbryter.

MS Nøkken
Slepebåten Nøkken ble bygd i 1950 ved Son slipp og Båtbyggeri, Langesand i Son for Tinfos Papirfabrik, Notodden. Det var båtbyggeriet første stålbygde båt. Lengde 32,7 fot og bredde 11,6 fot. Brt. 11,2 og net.t 3,0. Fikk installert en 2 sylindret to-takts semidieselmotor på 85 hk, Scania Lysekil. Båtens kjenningssignal LM6665 – Nr; 147672

Utover på 1960 tallet overtok den en nyoverhalt Volvo Penta motor på 210 hk fra MS Sagafos. Skippere i perioden 1950 – 1958 var Halvor Kantebakke og Trond Mellingseter. I disse årene hadde båten travle dager med tømmer ut og inn av Tinfos lensa og henting av tømmer i Tinnålensa. Henta tømmer i Gvarv lensa som ble slept til Akkerhaugen. Her overtok de større slepebåtene til Tinfos Papirfabrik og fikk tømmeret opp Sauarelva til Bråfjorden eller til Gvannes. Nøkken hentet tømmeret her og slepet det over Heddalsvannet og fram til Notodden. Det var skifting av lektere på jernverket, Carbiden og sliperiet. Til Kvarstbruddet ved Simones med tom lekter og full-lasta med kvats tilbake.

 

 

 

 

 

 

 

1958 – 1987: Nøkken stasjoneres ved Tinfos kaia, Roligheten i Porsgrunn.


MS Staupfos

Båten var byggenummer 73 ved Trossvik Verksted og ble overlevert Tinfos Papirfabrik i 1957. Den ble bygget som taubåt og isbryter. Lengde 26,09 m – bredde 6,27m. Motor: MAN 715 Bhk. Taubåt- og lekterflåten til Tinfos ble utvidet da bedriften økte sin produksjon. Den bestod nå av 3 sterke båter som slepte lektere ut fra Notodden med papirmasse til Waterloo, mellom Porsgrunn og Skien. Fra jernverket ble de 250 tonns store stållekterne lastet med ulike ferrolegeringer slept til Roligheten utenfor Porsgrunn. Returen til Notodden bestod av koks og andre tilsetnings materialer til smelteovnene. Til enhver tid gikk det fire til fem slep i uken, året gjennom, sommer som vinter.
Bildet: M/S Staupfos ved overlevering. Skipper er Reidar Forsberg

MS Huldra

Slepebåten ble bygget i 1958 for Tinfos Papirfabrikk ved bedriftens egen slipp. Lengde 10,8 meter, bredde 3,6 meter. 15 dwt og 18 brt.tonn. 26.september drar SS Sagafos ut det ferdigbygde skroget av slippen. Den får installert en Volvo Penta dieselmotor på 125 hk. Overbygget med styrehus blir montert som ble bygget på verkstedet på Øvre Tinfos. Båten ble aldri registrert med kalle- og IMO sig. Den kunne derfor ikke tjenestegjøre nedenfor Skien sluser. Utover på 1960 tallet ble det installert en overhalt Volvo Penta dieselmotor på 210 hk som ble byttet ut på MS Sagafos. Huldra fikk travle dager med skifting av lektere på Jernverket, Carbiden og Sliperiet. Sleping av tømmer og til Kvarstbruddet ved Simones med tom lekter og full-lasta med kvats tilbake. Fører av for båten har vært John Ellefsen, Halvor Hovden og Ola Jørgensen.

Bildet er fra prøvekjøringen på Heddalsvannet 6.november med Halvor Hovden som skipper.

Fra damp til motor
Tinfos sine tre slepebåter, Frisk, Tinfos, Sagafos, hadde kullfyrte dampmaskiner og var dyre i drift. Ledelsen vurderte dette om utskifting til motordrift. Langs kysten var flere slepebåter noen år etter annen verdenskrig fått byttet ut dampmaskin med dieselmotor. Nå var det olje og motor som var tingen, ikke kull og damp. Selv om en ombygning var kostbar ble båtens mannskap en mindre da fyrbøteren ble overflødig.

Blant mannskapet på slepebåtene ble det diskusjoner om motordrift. Taubåtens dampmaskin var mer robust enn den støyende og ristende dieselmotoren. Dampmaskinene var nærmest uslitelige. En annen ting som kom fram i diskusjonene var om taubåtene ville miste noe av stabiliteten og stivheten de hadde. Skipper og fyrbøter sørget for at bakstene var mest mulig fulle av kull, det gjorde stabiliteten til båten god. Dette var viktig under sleping i vassdraget med flomstore elver høst og vår. Det ble satt fram forslag om oljefyrt dampkjele. Bedriften ville det annerledes for i 1957 ankommer den nybygde MS Staupfos med sin 715 hk MAN dieselmotor til Tinfos Papirfabrikk.

Det ble bestemt at SS Sagafos skulle få installert dieselmotor. Sommeren 1959 seiler den 21 år gamle kullfyrte dampbåten ut fra Notodden ned til Trosvik Verksted i Brevik for en omfattende ombygging og modernisering. Den beholder sitt gamle skrog og noe av dekkets overbyning. Skorstein og den gamle brua med styrehus forsvinner. Overbygget blir elegant og moderne i utformingen. Skipperlugaren blir bygget mellom styrehuset og den lave skorsteinen. Mannskapslugarene under dekk får en tidsmessig utforming. Likeledes blir byssa utvidet og messe innredet. Tre Volvo Penta dieselmotorer blir installert med en totalkraft på 630 hk. Motorene har kilereimoverføringer til propellakselen. Motorturtall og den vribare propellen styres fra brua.

På høstparten samme år seiler den inn til Notodden som en ny stolt skute og er igjen i sin gamle tjeneste med lekterslep og isbryting. Nå høres lyden av hurtige og støyende dieselmotorer, det er ingen mørk røyk som stiger opp fra den lave skorsteinen. Båten har blitt en støyende arbeidshest. De gamle rolige stempelslagende til dampmaskinen er nå nostalgi for MS Sagafos og sitt mannskap.Året 1961 seiler den 31 år gamle SS Tinfos over til Sarpsborg Mekaniske Verksted og får samme overbygg og motor installasjoner som MS Sagafos.

Tinfos Papirfabrikk har nå 3 moderne og motoriserte slepebåter som fortsatt skal sørge for lekterslep mellom Notodden og Porsgrunn. Den gamle hollenderen SS Frisk fra 1914, som Tinfos Papirfabrikk kjøpte 31.mars 1934 har gjort sin velfortjente tjeneste for bedriften.
Med selskapets tre motoriserte slepere er den kullfyrte båten med sine 180 HK utkonkurrert. Nå ligger den med slukket dampkjele, ensom og forlatt og ute av tjeneste. Bedriften har ikke brukt for den gamle sliteren og den selges. Som siste kullfyrte slepebåt i vassdraget seiler den ut fra Notodden 11.desember 1961

Sagafos 1959

M/S Lifos
Båten ble bygget ved Ulstein verksted i Ulsteinvik på Sunnmøre, og overlevert Tinfos Papirfabrikk i 1966. Den var sertifisert i isklassen til Det Norske Veritas med 21 millimeter tykke stålplater i baugen. Lifos hadde en 850 HK Caterpillar motor. Den var utstyrt med radar. De tre andre slepebåtene fikk også etter hvert installert radar. Kommunikasjon mellom båtene, bedriften var viktig og en fikk radio og telefon forbindelse som var knyttet opp mot Brevik sjøtrafikksentral. Maskinist Sverre Simones og kaptein Gunnar Karlsen fulgte skipet under bygging i Ulsteinvik.
Med denne tilveksten hadde bedriften 4 kraftige slepe- og isbrytere og 2 mindre slepebåter.

Lifos

Flaggpyntede båter


Etter 2.verdenskrig kom det norske flagget fram igjen. På nasjonaldagen ble flagg og signalflagg heist på Tinfos båtene. Det var skipperne som hadde ansvar for dette i flere år. Det var et vakkert skue der de lå til kai og var med å markere frihetsdagen. Her MS Staupfos og SS Tinfos flaggpyntet 17.mai 1959. (Foto privat)

 

 




Bildet over til venstre, SS Tinfos, med 10 lektere 1948 og til høyre SS Sagafoss, normalt med 4 lektere. 1948.  (Foto: Tinfos arkiv)


Slep på Heddalsvannet
Sagafos og Tinfos passerer hverandre en klar vinterdag over Norsjø 1939. Tinfos, nordgående til Notodden med lektere lastet med råstoffer til smelteverket.



(Foto: privat) .