Print this page

Ved symaskinen jobbet "gullfuglen"

Midt i de harde 30-åra skjedde det også noe positivt. Ny industri kom til Notodden. I tillegg til Kunstsilkefabrikken var Hydros flytting av selskapets sekkefabrikk fra Lillo i Oslo til Notodden et av flere viktige tiltak som bidro til å skape ny framtidstro.

På ettersommeren 1934 gikk rundt 400 familiefedre uten arbeid på Notodden, så det lå i sakens natur at sekkefabrikken måtte gi arbeid til mannfolk. I løpet av andre halvdel av 1930-tallet skulle det bli mange nye jobber. Ved maskinene satt etter hvert 90 staute karer og sydde - 270 i alt - når vi fordeler dem på tre skift. Etter krigen økte antallet ansatte på sekkefabrikken til henimot 450.

Som emballasje for gjødsel forlot Hydro litt etter litt de 100 kilo tunge tretønnene og satset på sekker av jute. Men da krigen kom, ble dette sterke materialet umulig å skaffe, og overgangen til papir måtte skje raskt og var slett ikke problemfri.

Med tiden ble 50-kilos sekker det dominerende. Kapasiteten og etterspørselen var opp mot 25 millioner sekker hvert år, så produksjonen måtte være effektiv. Både Hydros fabrikker på Rjukan og Herøya og i Glomfjord etterspurte sekker fra Notodden. Derfor foregikk arbeidet på akkord, og for den som klarte å holde akkorden var lønna etter måten god.

Dette poenget er nylig løftet fram av firmaet Funkle, som har formgitt et maskulint sengetøysett og gitt det navnet "Gullfuglen". For det het seg blant jentene på byen at den som fikk tak i en kar fra "Sekken" (sekkefabrikken), hadde skutt gullfuglen. En jobb på Hydro var ansett både som sikker og godt betalt. De ansatte på sekkefabrikken var utvilsomt byens best betalte industriarbeidere.

Neste trinn i utviklingen var overgang til plastsekker, med forsøk fra 1958 og full produksjon av sekker i polyetylen fra 1962. Bønder i Finland var visstnok de første kunder som fikk gjødsel i plastsekker fra Hydro. I dag er det Norfolier som produserer plastsekker i Hydroparken, i hovedsak til renovasjon, og ikke som gjødselsekker.

Slik er emballasjeproduksjonen en av de virkelig lange linjene i Notoddens industrihistorie. Symaskinen i Bedriftshistorisk samling står midt i en linje som startet med produksjon av tretønner rundt 1905 i bygg 140 og som fortsetter inn i fremtiden i nabobygget, bygg 151, hvor det fortsatt lages emballasje. Plastsekker i dag.

Symaskinen ga arbeid til mannfolk på Notodden - gjennom flere tiår.

Sekkefabrikken var en av de store arbeidsplassene - og de som jobbet der tjente relativt godt - og det ble også godt kjent blant byens unge damer. Den som fikk tak i en arbeider på sekkefabrikken, hadde skutt "gullfuglen"..

Last ned art. i pdf 


Forrige side: En industriarbeider
Neste side: Vann, strøm og bane